Når styrke er å lytte til seg selv

Oktober minner oss om mye.

Om håp, om kamp, om livets skjørhet – men også om kraften vi alle bærer i oss.

Rosa sløyfe handler ikke bare om brystkreft. Den handler om kjærlighet.

Om å ta vare på kroppen sin, følelsene sine og hverandre.

Vi snakker ofte om å være sterke. Å stå i stormen.

Men styrke handler ikke alltid om å holde ut, det handler også om å stoppe opp.

Om å lytte innover, tørre å kjenne etter, og gi seg selv omsorg før verden krever mer.

Som coach og menneske møter jeg mange som føler seg slitne, overveldet og litt frakoblet seg selv.

Kanskje fordi livet går fort. Kanskje fordi vi prøver å strekke oss etter alt – uten å merke at vi glemmer å fylle på underveis.

Psykisk helse er ikke fravær av smerte, men evnen til å romme seg selv, også når livet føles ubehagelig.

Det handler om å tørre å være ærlig når man egentlig vil trekke på smilet.

Om å si «jeg orker ikke i dag», og vite at det også er styrke.

Kroppen prøver ofte å fortelle oss når det er nok.

Gjennom spente skuldre, uro i magen eller hodepine som ikke slipper.

Den visker: «Stopp litt. Pust. Se meg.»

Når vi lærer å lytte til de små signalene, trenger ikke kroppen rope like høyt.

Å ta vare på den psykiske helsen sin starter ikke med et stort prosjekt.

Det begynner i det stille.

I det å si nei når du egentlig er tom.

I å trekke pusten litt dypere.

I å møte deg selv med vennlighet, i stedet for kritikk.

Vi trenger å snakke mer om egenomsorg, ikke som luksus, men som livskraft.

For når vi fyller på vår egen kopp, får vi overskudd til å være der for andre.

Når vi lytter til kroppen og følelsene våre, blir vi tryggere i egne valg.

Og når vi møter oss selv med mildhet, blir vi modigere i møte med livet.

Ofte finner jeg at svaret ligger i et gammelt mønster – ønsket om å bli likt, sett eller verdsatt.

Men når jeg stopper opp og velger annerledes, skjer det noe magisk.

Jeg tar kraften min hjem igjen.

Livet vil alltid gå i bølger.

Men i stillheten mellom bølgene, kan du høre ditt eget hjerte.

Det minner deg på at du er her. At du betyr noe.

Og at du er mer enn alt du får til – du er alt du er.

Neste gang du kjenner at du «må» noe – stopp opp et øyeblikk.

Spør deg selv:

Må jeg dette? Vil jeg det? Og hvorfor?

Kanskje svaret ditt viser veien tilbake til deg selv.

Christina – Glow & Flow / www.glowandflow.no